Oslo: Jeg er født og oppvokst i Bærum, rett utenfor Oslo. Som liten var jeg eventyrlysten, uredd, provoserende og energisk. Jeg tok ofte utradisjonelle valg og endte alltid opp med å skille meg ut. Jeg var keeper på jentelaget, trente med guttene og valgte toppidrettsgymnaset for å satse på fotball.
Siden Covid-19 og 2020 har jeg ufrivillig bodd i Oslo, og det er uten tvil en av de beste tingene som har skjedd meg. Jeg har møtt meg selv i døren og måtte jobbe meg gjennom sår fra fortiden før jeg kunne gå videre. Jeg har bygget opp og revet ned en identitet jeg ikke likte, og jeg har turt å starte på nytt. Denne prosessen har gitt meg et unikt perspektiv på livet og ikke minst visdom om hva som skal til for å starte sin egen endringsreise.
New York: New York er mer enn bare en by for meg: det er en identitet, et liv, en energi og et hjem. Jeg flyttet hit i 2019 for å ta masteren min i Media Studies ved The New School, og jeg forelsket meg helt i byen. Jeg pleier å si at New York Isabelle er en annen personlighet—mer modig, utadvendt, sjarmerende og eventyrsøkende enn jeg er i for eksempel Oslo. Da jeg måtte flytte tilbake til Oslo i 2020 på grunn av Covid, fikk jeg en real trøkk, men det ble starten på min karriere innen personlig utvikling og livsmestring.
San Diego: I en liten by utenfor San Diego tok jeg bachelorgraden min i Mass Media. Dette var mitt første møte med USA, og jeg skal være ærlig og si at jeg ikke likte det. Skolen var liten, og aldersforskjellen mellom studentene var stor, noe som gjorde at jeg hadde problemer med å passe inn. Det var først da jeg ble medlem av ANSA USA, en norsk studentorganisasjon, og fikk reise rundt og besøke andre byer, at jeg begynte å føle meg mer tilpasset.
Rio de Janeiro: Tidlig i 20-årene fikk jeg muligheten til å reise til Rio de Janeiro for å jobbe frivillig for den norske fotballorganisasjonen Karanba. Nysgjerrig, ung og uredd reiste jeg rundt i Sør-Amerika og fikk en opplevelse for livet. I Rio fikk jeg erfare hva det vil si å starte på nytt med blanke ark. Ingen kjente meg eller min fortid, så jeg kunne velge hva jeg ønsket å fokusere på og hvem jeg faktisk ville bli.
København: København er en by jeg er vokst opp med, da begge mine foreldre hadde familie i Danmark. Hver sommer kjørte vi E6 nedover Sverige for å delta i familiens tennisturnering, spise rød pølse og sjokoladepålegg. København symboliserer familie, raushet og samhold, og ikke minst viktigheten av å møte hverandre på halvveien når språklige barrierer oppstår.
Nice: Min forkjærlighet for reising har jeg nok arvet fra min morfar. Han var en verdensvant mann som tok med familien sin, med små barn, til Qatar på 70-tallet for å jobbe, reiste verden rundt og kjøpte et hus i Sør-Frankrike. Det var få ting som var bedre enn å besøke morfar i Nice, gå til butikken for å kjøpe fersk baguette, skivet salami og varm croissant.